Et intervju med Iben

Nå skal du få bli kjent med Iben, en 20 år gammel jente som er elev ved Feiring videregående skole. Iben går i dag på påbygg og kan fortelle at drømmene for fremtiden er tydelige, hun er motivert for å nå målene sine og hun er reflektert og har omsorg for alle typer mennesker. Takk for praten og til deg som skal lese, nyt inntrykkene. 

Iben tok etter en stund som lærling en avgjørelse om å flytte til Dublin for tre måneder, på utveksling. En god erfaring på et sykehjem i et ukjent land. 

Iben bodde hos en vertsfamilie, sprengte grenser, lærte mye, ble kjent med nye mennesker og anbefaler alle å gjøre det samme som hun gjorde. 

 Hva mener du er de viktigste ferdighetene en helsefagarbeider bør ha?

«Du må være sterk psykisk i forhold til det du kan møte. Du må være snill og god, du må ha omsorg. Husk at det er mennesker foran deg, som stoler på deg. Alltid møte med et smil. Når pasienter klager, så må man alltid tenke at det er en grunn til at de har helsepersonell hos seg.»

Hvordan håndterer du situasjoner med krevende eller utfordrende pasienter?

«Det er viktig å bli kjent med pasienten før jeg behandler eller pleier. Ha utstyret klart for å minske stress og forklare grundig hva man skal gjøre. Har de store smerter, så gir jeg de smertestillende for at det skal bli en bedre situasjon.»

Hva motiverer deg til å jobbe som helsepersonell?

«Det er mennesker. Jeg synes mennesker er veldig spennende. Møte ulike folk, med ulike problemer. Nå er det jordmorstudier som er motiverende. Det at jeg kan ta imot et barn og bistå til at mange kan bli en familie. Jeg vil møte mennesker som er førstegangsfødende og jeg har fått høre at jeg er en rolig person, noe jeg tenker er godt for de som er i den situasjonen.»

Kan du beskrive en situasjon der du følte du gjorde en stor forskjell for en pasient?

 «En pasient som ikke kunne prate så jeg forsto, og jeg ble litt usikker på hvordan jeg kunne kommunisere. Jeg fant noen lapper med følelser, pasienten pekte på redd. Jeg tenkte også på hvordan jeg kan gjøre omgivelsene bedre, så jeg satt sengen på skrå i rommet med utsikt ut og sørget for at han hadde lys og en hyggeligere atmosfære. Jeg har også tatt med kjeks til en pasient og hun ble så glad. Det kan ofte være enkelt å glede noen som trenger en oppmuntring. Den oppmuntringen betyr mye å gi til noen som trenger det.»  

Hva synes du er mest utfordrende med helsefagarbeid, og hvordan takler du dette?

«Det er det med underbemanning. At vi er få på jobb og at du  ikke får like mye tid til de som trenger mer tid. Du kan møte ting som kan være vanskelig, men du må være profesjonell. Det å legge fra seg jobben når man reiser hjem er også viktig, man kan bli utmattet. Man må finne måter å koble av på. Jeg koblet av med baking. Det er lov å være sint og frustrert, men man må skjule det for pasienter. Det er viktig å bruke kollegaer og veileder. Jeg hadde en veileder som så meg når jeg trengte det og ikke minst hadde hun kunnskap om hvordan hun skulle lære meg ting med mine utfordringer grunnet min diagnose som er ADHD.

 

Jeg har lyst til  å lage min egen organisasjon som kan bistå der hjemmesykepleien ikke strekker til. Er det noen som fortjener å få den hjelpen de trenger og omsorg så er det eldre mennesker.»

Hvorfor valgte du å søke påbygg etter gjennomført helsearbeiderfag?

«Generell studiekompetanse. Jeg søkte her fordi jeg sliter med skole. Jeg ble anbefalt å søke Feiring for å få mer hjelp og tilrettelegging. Jeg har aldri vært så motivert for skole og jeg har aldri fått så gode resultater som nå. Man knekker koden etter hvert og må ikke gi opp det første halvåret. Jeg har et tips til de som skal studere Helsearbeiderfag. Ha en egen bok der du noterer faguttrykk som du ikke har hørt før, en bok som passer i lommen. Den hjelper under fagprøven fordi du da skal bruke en del fagutrykk.»