Du med ADHD, ta deg sammen

Får du syv hundre og trettito beskjeder på en gang? En voksen sier kanskje: «Nå må du gå i den ytterste gangen å henge opp jakken din, rydde hettegenseren din og fjerne sekken din?» Du går i den ytterste gangen, ser deg rundt og gjør noe, du gjør så godt du kan når det gjelder de beskjedene du fikk med deg. Så kommer «den voksne» til den ytterste gangen, hvor nå enn den er, og der ligger både jakke og hettegenser oppå sekken. Er «den voksne» heldig så har du med denne tilstanden fått med deg «henge opp» og du har hengt opp skoene dine, for å være sikker på at du har hengt opp noe. Så sier «den voksne» kanskje: «gjør som du fikk beskjed om.» Var ikke det allerede gjort? «Jeg har jo flyttet på alt og i tillegg hengt opp skoene mine, de sto jo midt i gangen så besøkende ville snublet i de om de skulle ankomme den ytterste gangen.»

Så fikk du ikke beskjed om at skoene ikke skal stå midt i gangen denne ettermiddagen, men den beskjeden fikk du i går sammen med beskjeden om at du skulle rydde den skitne trusa som lå igjen på gulvet etter at du hadde tatt deg en dusj. Beskjeden i går lød: «Har du ryddet etter deg på badet? Håndkle skal forresten henges opp på din egen knagg og du må huske å ta på deg deodorant for det gjør man når man begynner å bli tenåring, husk at du blir fjorten neste tirsdag, eller er det onsdag? Så håper jeg for alles del at du har ryddet den skitne trusa som lå på baderomsgulvet for ti minutter siden. Forresten har du laget matpakke til skolen i morgen? Du skal på tur så i morgen må du pakke tursekken. Husk sitteunderlag og du skal ikke ta med fyrstikker.» Du satt deg på en stol etter denne beskjeden og så på klokka og når det var gått ti minutter så hang du opp håndkle på moren din sin knagg. «Ti minutter og håndkle» fikk du med deg og det tenker jeg er imponerende. I matpakka lå det selvfølgelig en eske med fyrstikker, for på tur skulle det lages bål.

På skolen får du beskjed om å sitte rolig. De sier «oppfør deg.» Du oppfører deg. På din måte. På den måten som gjør det vanskelig å sitte rolig. Du har allerede glemt at du skal sitte rolig for du skal nemlig på fisketur til helgen med familien din. Det kom du på når læreren spurte om du har mark i ræva, for du er en reser på å tre mark på kroken. «Ta deg sammen.» Du tenker: «Hvordan gjør man det?» Trodde man måtte være to om å ta seg selv sammen. Pakke meg sammen? Da skal du ha en høy smerteterskel. Du får beskjed om å løpe rundt skolebygget for å få ut energi. Du løper og løper, stopper for å knyte skoene, lissene ble litt løse etter at de hang på knaggen i den ytterste gangen. Så løper du igjen. Læreren kommer og sier med sint stemme at nå må du komme, andre time har jo startet. «Hæ? Jeg fikk beskjed om å løpe for å få ut energi, men den er ikke ute ennå?»

Så kommer du hjem. Lekser. Du har hatt «mark i ræva» i det som føltes ut som fjorten og en halv time. Så skal du ha «mark i ræva» litt til. Slik lyder matteoppgaven: «Marte og Pernille har syv epler hver, Ole har tolv pærer, naboen til Olga som bor i Markstubben 5 i Halden har fire appelsintrær som hun plantet i 1972 den dagen mannen til hennes søster også plantet fire epletrær med fire hundre epler på hvert tre. Hvor mange epler er det igjen etter at Marte og Pernille har plukket sine epler, som forresten var røde og litt umodne?» Markstubben. Du gleder deg til helg, da er det fisketur. Du er som sagt en reser på å tre mark på kroken. Du husker at det ble sagt, at dette var du god på. De beskjedene om at du er god på noe, de er lettere å huske.

Så tar leksene to og en halv time og du får lyst til å fyre i peisen. Det er litt kjølig. Hvor ble det av fyrstikkene fra turen du var på? Spiste du de eller ligger de fortsatt i matpakka? Skulle du fjerne sekken nå og hvor er jakka di? Appelsin er godt. Hvordan oppfører man seg? Skjer det automatisk når man tar seg sammen? Jeg får ikke til det å ta seg sammen. Jeg tror jeg trenger hjelp, kanskje det er lettere om vi er to?

Så kommer bestemor på besøk. Hun skal lage middag siden foreldrene dine jobber sent. «Nå lager jeg middag, så kan du gå og henge opp klærne som ligger i vaskemaskinen.» Det er kjedelig. Du tar med telefonen så du kan høre på musikk når du henger opp klærne. Halvveis i arbeidet roper bestemor at du må hente brødet som ligger i fryseren og lurer på om klærne er hengt opp. Fryseren. Klær. Du har noen få klesplagg igjen som skal henges opp på snora. Bestemor får brødet. Neste morgen roper mammaen din fra kjelleren: «Unnskyld meg, hvem har lagt klær i fryseren?» Flaks for bestemor at brødskivene ikke hang på klessnora når middagen ble servert.

Du får beskjed om å skjerpe deg. «Skjerp deg a`» sier de. Alle sammen sier det. Læreren. Foreldrene dine. Noen ganger sier Bestemor det også. Den beskjeden forstår du ikke. Du sitter rolig uten «mark i ræva» og tenker: «Det vet jeg ikke hvordan jeg gjør, så jeg blir sittende her til jeg får en ny beskjed.»  Kanskje jeg forstår det om vi er to? Kanskje jeg forstår det om jeg får beskjed om en ting av gangen? Kanskje jeg forstår det om de rundt meg forstår at jeg gleder meg til fisketur og at jeg ikke ville at lillesøsteren min skulle måtte gå på skolen med frosne sokker? Kanskje jeg klarer å ta meg sammen om de rundt meg skjerper seg litt?

Er det vanskelig å forstå hvorfor lillesøster sine sokker lå i fryseren? Hvorfor leksene tar tid og blir en utfordring? Hvorfor «marken» aldri forsvinner? Det er vanskelig å forstå for de som ikke har «mark i ræva», om man henger opp jakken sin, rydder hettegenseren sin og fjerner sekken. I tillegg til at skoene dine står godt plassert i skohylla, der de ofte står. Så er det viktig at «de voksne» eller de som gir beskjeder forstår at epler, brød, fryser, hettegensere, appelsintrær, fyrstikker, tursekk og trusa på baderomsgulvet kun er noe av det som kravler som en mark i hjernen til de som sliter med ADHD. Du møter de i hjemmet, på skolen, på jobb, på butikken, som kollega og ja, du møter de i Halden.

La meg gi deg en innføring om ADHD hentet fra nettsiden til ADHD-Norge.

Enkelt forklart bruker hjernen blant annet dopamin til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen, men dopamin i hjernen hos personer med ADHD er ofte svært redusert. Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan vedkommende få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd. Det er viktig å merke seg at ADHD er en tilstand og ikke en sykdom.